Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Artikler og reportasjer


Koronakrisen trigger andaktslivet

 

 

 

 

Menighetsprest Randrianirina Gilbert på Ambohibao, Antananarivo.

 

 

 

Arild M. Bakke

 

- Husandakter og bønneliv styrkes og fornyes i gassiske hjem nå under koronakrisen. Mange kristne får en ny bevissthet på det å søke Jesus, i lys av den ytre epidemitrusselen. Denne krisen leder til omvendelse og åndelig renselse.

Dette sier presten Randrianirina Gilbert, som er generalsekretær i Antananarivo-synoden i Den gassisk-lutherske kirke (FLM) og menighetsprest på Ambohibao. Fra og med søndag 22. mars har det vært forbud mot ordinære gudstjenester og større møter på hele Madagaskar. Dette er tiltak som myndighetene har iverksatt, for å forhindre spredning av koronaviruset.

Gilbert er en folkelig og sosial type. Smilet sitter lett, og han er godt likt som prest. Han er god til å oppmuntre folk og delegerer gjerne oppgaver til andre i menigheten. I likhet med mange andre prester har han problemer med å innfinne seg med at han ikke kan ha ordinær kontakt med menigheten.

 

Stengte kirkedører

Når jeg møter presten viser han meg en stengt kirkedør. Dette er ekstraordinært. I et land hvor begrepet «messefall» ikke eksisterer, er det svært fremmedartet at ikke kirkedørene åpnes for gudstjenester om søndagen. 

Den høyreiste kirken på Ambohibao er et landemerke på hovedveien til den internasjonale flyplassen Ivato, men akkurat nå er det lite liv under det høye taket. 

I stedet for å gå i kirken oppfordres folk til å ha gudstjenestelige samlinger i hjemmene og styrke andaktslivet. Menighetsprest Gilbert sier at husandakten vanligvis består av sang, tekstlesning og frie bønner. Ofte avsluttes stunden med fadervår. Han tror at mange har blitt bedre til å sette av tid til dette nå de siste to ukene.

 

Hyrde- og omsorgsbevegelsen

Han forteller videre at hyrdene blir oppfordret til å ha vekkelsessamlinger i sine hjem nå når mye er nedstengt, selv om det bare er få som kan være tilstede. På disse samlingene følges et fast opplegg med salmer, fire tekstlesninger, andakt, formaning, bønn og eksorsisme. 

På samme område som kirkebygget er det også et omsorgssenter for psykisk syke og marginaliserte mennesker. Presten er stadig på besøk her, og både hyrder og beboere på dette senteret er normalt flittige deltakere på gudstjenester og andre samlinger i kirken. Akkurat nå er Gilbert glad for den ekstraordinære støtten som blir gitt av NMS for å hjelpe noen av de mest sårbare i samfunnet.

- Jeg er glad for meldingen om at NMS og andre misjonspartnere vil bistå omsorgssentrene i FLM i denne krisetiden. Det er svært positivt at folk på disse sentrene nå får hjelp til å takle koronaepidemien. Munnbind, såper, C-vitaminer, kosttilskudd og forebyggende veiledning er en god håndsrekning, sier han.

 

En klassisk hyrde

Gilbert er en klassisk «menighetshyrde». Han jobber seint og tidlig for å lede, oppdra og styrke sine «menighetsbarn». Vanligvis har han et arbeidsprogram som består av mye husbesøk, forenings- og vekkelsesmøter, sorgarbeid, begravelser, kirkelige vielser og gudstjenester, foruten at han må ta seg av administrative oppgaver som distriktsstyrer for flere prestegjeld og generalsekretær i synoden. Den årlige ferien bruker han å realisere i den store vekkelsesbyen Ankaramalaza, i forbindelse med storstevnet i månedsskiftet juli/august. Også andre stevner og møter beriker familieliv og prestetjeneste forteller han.

- Arbeidsdagen min er svært annerledes nå enn det jeg er vant til. Men jeg fortsetter å gå på husbesøk, eller rettere sagt å møte folk i deres hager eller gårdsplasser. Jeg holder god avstand når jeg deler Guds Ord og ber bønner. 

- Noen syke og eldre får også nattverd. Når jeg legger til rette for det hellige måltidet, demonstrerer jeg veldig tydelig god hygiene, ved å bruke såpe og å ta ulike forholdsregler, sier presten.

Det er ekstra utfordrende med dødsfall akkurat nå. Gilbert sier at han har ledet to begravelser ute på gårdsplasser den siste tiden. Da må folk stå med litt avstand fra hverandre. Som prest har han tatt seg av tale, bønn og jordpåkastelse, og så har han overlatt til den nærmeste familie å begrave den døde.

 

Forkynnelsen

Presten forteller at forkynnelsen bare delvis er tilpasset den aktuelle situasjon:

- I min forkynnelse og veiledning fortsetter jeg som alltid å legge vekt på å føre mennesker inn i et levende møte med den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus. Men den truende virusepidemien gir også en god anledning til å snakke om omvendelsens mulighet, håpet i Jesus og de rike bønneløftene, avslutter Randrianirina Gilbert.

 

  

03.04.2020   Arild M. Bakke