Bakkekontakten

møter med mennesker, misjon & Madagaskar

Nyhetsglimt


05.04: Nye former for matproduksjon

Store gresshoppesvermer har vært en landeplage på Madagaskar i nyere tid. Når millionvis av gresshopper legger seg som et teppe over sletter med innhøstningsmodne rismarker, forsvinner mange tonn med ris som dugg for solen. Kontrollert produksjon av dette skadedyret kan imidlertid bidra til økt matsikkerhet i verden. I en artikkel i Time forteller journalist Aryn Baker om lovende oppdrett av gresshopper i hovedstaden på Madagaskar.

Valala Farms i Antananarivo har de siste årene avlet frem ulike typer innsekter, og bedriften har lyktes med å produsere protein- og fiberrikt mel i denne spesielle formen for oppdrett. Det er blitt etablert samarbeid med en katolsk hjelpeorganisasjon, og det nye melproduktet blir brukt som nødhjelp i tørkeområder og i skolelunsjprogrammer. 

Magasinet Time skriver at kapasiteten til denne hovedstadsbedriften vil økes i 2021, og at målet i første omgang er å kunne produsere en halv million måltider på årsbasis. Bedriften vil fremover undersøke muligheten av å sette hundre forskjellige insekter inn i matvareproduksjon. Når bedriften velger ut spiselige insekter for sin produksjon, legger den vekt på å finne en god kombinasjon av smak, helsegevinst og oppdrettsmuligheter. Parallelt med produksjon og forskning lanserer Valala Farms nå et kursprogram for å lære opp bønder i det å bli innsektoppdrettere. 

Forskeren Sylvain Hugel, som er ekspert på gassiske gresshopper, er begeistret over hva en har fått til. Han sier til Time at læren om insekter, såkalt entomologi, kan være med på å redde Madagaskar. "Det er ingen måte å redde skogene uten at en tar vare på menneskene som bor i nærheten av dem, og det betyr å gi folk matsikkerhet", slår han fast.

Ifølge Time spiser allerede to tredjedeler av Madagaskars befolkning insekter i en eller annen form, vanligvis som en sesongbasert matbit. Forskerne som magasinet har hatt kontakt med, mener at økt bruk og målrettet produksjon av insekter kan lette presset på øyas truede skoger. 

Det hevdes at insekter er sunn og næringsrik mat. Sylvain Hugel sier til Time at det i gresshopper er mye protein, jern og vitamin B12, og at han har funnet måter å tilberede produktet som er smakfulle og spennende. Han forteller at insekter er blitt endel av hans daglige mat. Han putter gresshoppepulver oppi morgenyoghurten, drysser larver som «baconbiter» over sine salater og steker frosne sirisser til kveldsmåltidet. 

Forbruket av animalsk protein er en stor belastning på miljøet. 80% av verdens jordbruksland brukes ifølge Time til å avle og mate husdyr, selv om denne produksjonen bare står for 18% av det globale kaloriforbruket. Redusert kjøttproduksjon vil frigjøre landområder til alternativ matproduksjon og gjenopprette økosystemer. Det understrekes at insekter inneholder betydelig høyere verdier av mineraler som jern, sink, kobber og magnesium enn storfekjøtt. Insektoppdrett gir dessuten betydelig lavere klimagassutslipp. Ikke bare produserer insekter mindre avfall, skriver Time, men deres ekskrementer fungerer utmerket som gjødsel og jordforbedring. 

Matkulturer endres. Magasinet Time minner om at italienerne trodde at tomater var giftige for fem hundre år siden. Videre nevnes det at amerikanerne betraktet hummer som søppelmat på 1800-tallet, og at få kulturer spiste rå fisk for femti år siden. Nå er sushi allestedsnærværende, og kanskje det samme vil skje med spiselige gresshopper og insekter i fremtiden? 

 

AMB 05.04.2021